Tanker på Hald

På grunn av mye bra undervisning og mange forskjellig folk med ulike meninger om alt og ingenting så dukker det opp mange spørsmål i hodet mitt. Er deilig å være hjemme i dag å prøve og få rydda opp i alle spørsmålene og kanskje gjøre meg fornøyd med noen av mine egne svar. Altså blir det mye forskjellige temaer i dette innlegget og hvert avsnitt er et nytt tema :)

I går hadde vi "Questions of life" her på Hald, og da deles vi i små grupper hvor vi deler tanker om tro og tvil. Store spørsmål med altfor mange svar. Hva er meningen med livet? Gud har en mening med livet mitt, men hva er det? Å preke om Han og Hans budskap? Å gjøre gode ting? Å være en venn? Jeg vet ikke jeg.. Og jeg tror ikke jeg klarer å se meningen før livet er over heller. Først da vil jeg få svar på hvorfor jeg måtte gå den turen i sommer. Først da vil jeg se de store tingene Gud har brukt meg til. Samtidig kan man også se små ting i livet nå som betyr mye for andre! Og det må jo være en mening med det?

Hva skjer med de som aldri har hørt om Gud? De som lever i en liten boble for seg selv i jungelen og aldri før høre om Gud og Hans budskap? Hvor ender de? Får de en ny sjanse? Er de dømt fordi de ble født i jungelen?

I går handlet undervisningen om misjon. Noe jeg vil bruke livet mitt på. Hvor eller hvordan vet jeg ikke, men jeg mener Gud er så viktig for meg at andre må få høre om Han og Hans godhet. Men er jeg frimodig nok? Jeg tar meg selv i å sitte trygt på Hald hvor de fleste andre også er kristne, men fremdeles tørr jeg så vidt å snakke om mine tanker. Hvordan skal jeg da tørre å misjonere for folk jeg ikke kjenner i det hele tatt?
Det har også gått opp for meg at Norge virkelig trenger misjonærer! Selv om mange nordmenn har hørt om religionen kristendom, er det få som får høre om det personlige forholdet og hvordan Gud kan være din beste venn. Det er altfor mange som ser på kristendommen som en religion med mange forskjellige ritualer som må gjennomføres.. De ser ikke at Gud gir dem frihet! Dette må komme fram. Ikke bare til alle andre land, men også Norge!
Det er lett for meg å skrive dette. Vi må misjonere i Norge.. Men kommer jeg selv til å gjøre noe med det? Jeg vet ikke.. Jeg har lyst! Men jeg trenger mer frimodighet. Så jeg ber deg, kjære Far! Gi meg mer frimodighet!!

Jeg reiser snart til Thailand. Et nytt land, et nytt kontinent og en ny kultur! Mennesker jeg kommer til å være med i et halvt år, for deretter å forlate dem. Gjør jeg det rette?
Vi blir undervist mye om misjon her. Å ha kunnskap om det man misjonerer om er viktig. Har jeg nok kunnskap om Bibelen til å svare på det folk lurer på? Antagelig ikke. Kan jeg da misjonere i Thailand?

Jeg vet dette ble et litt langt og rotete innlegg, men dere får syns det dere syns.. Det er mine tanker om alt og ingenting! :)

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å være glade! Jeg vet det skjer mye vondt i verden som gir oss grunner til å bli lei og sure, men hvis Gud har styrke nok til å flytte fjell, så er Han da ikke sterk nok til å gjøre deg glad? Be Gud om å få være glad!! Livet blir så mye bedre da :)

Salme 118, 24: "Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!"

Filipperne 4,4: "Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!"