En fredagskveld

Jeg sitter nå her sammen med mor og far i stua og lurer på hvor sommeren har blitt av.. Hver mandag og lørdag håper jeg på nydelig vær, så jeg kan løpe ut i sola og kjenne at sommeren ikke er over enda. Har jeg for store krav til sommeren? Er det dumt av meg og forvente sol, sjø og glede?

I fjor var sommeren perfekt! Jobbet til sammen to uker og hadde resten fri. Fikk være med på alt som skjedde, så jeg følte ikke jeg gikk glipp av noe. Båtturen til skjærgårds var perfekt. I tillegg fikk jeg være med på en fantastisk fjelltur og på toppen av kaka var jeg på arena. Jeg kunne gjøre hva jeg ville og koste meg virkelig. Er det rart av meg å ønske en slik sommer igjen?

Skal jeg si hva som har vært best i sommer må det være skjærgårds. Eller hytteturen på Evje. Eller bursdagen til Eliin. Eller Sverige-turen med Trine. Eller bibelgruppa. Eller meldingen jeg fikk av en venn. Eller den koselige dama som smilte så fint på jobb. Eller kaffien jeg fikk når jeg virkelig hadde lyst på kaffe. Oi.. Jeg kan faktisk ramse opp en heil haug med flere ting.

Når jeg nå tenker over det, er det faktisk sommer i år også! Selv om skyene dekker for den naturlige sola, så skinner sola i folkene jeg møter. Selv om ikke det har skjedd så voldsomt store ting som fjelltur, arena og sånn, så har jeg faktisk opplevd utrolig mye denne sommeren også.

Så til slutt vil jeg takke for den meldingen jeg fikk! Jeg vil takke for smilet ditt! Jeg vil takke for bønnen du ba! Jeg vil takke for kaffien du gav meg! Jeg vil takke deg for at jeg har det så bra :D

Takk, kjære Far, takk!