Han er oppstanden!

Av og til føler jeg meg rett og slett veldig råtten. Spesielt rundt påsketider. Denne påska har jeg følt meg ekstra råtten.
Det hele starta når jeg så filmen The Passion of The Christ hos Bakkevold på onsdag. Filmen handler om all lidelsen som Jesus måtte gjennom for å ta på seg våre synder. Den fikk meg til å begynne å tenke. Hvorfor måtte Jesus lide så mye? Var det nødvendig med alle piskeslagene og all hånelsen? Hvorfor holdt det ikke at han gav sitt eget liv? Det var jo slik menneske skulle forsones med Gud igjen. Hvorfor måtte da Jesus pines så mye som han gjorde?
Svarene jeg har fått for dette er at syndene våre er så store at for at Jesus skulle kunne dekke over dem måtte han lide så mye som han gjorde. Jeg vet ikke om svaret er korrekt eller ikke. Men det er i hvert fall det som får meg til å føle meg så råtten.

Men ved hjelp av vitnesbyrd fra venner(spesielt takk til Anna) og en herlig Gudstjeneste i dag har jeg begynt å tenke på at vi heller bør fokusere på at Jesus faktisk stod opp igjen. Jesus overvant all smerte og død. Han har all makt i himmel og på jord. Vi bør jo feire! Han er sannelig oppstanden!

"Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt. Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt. Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær; alle ser og alle jubler; Han er oppstått, Gud er her!"
Dødens mørke makt ER brutt! Sangen sier så mye. Jeg skal ikke føle meg råtten.. Jeg skal feire!
Vil du feire med meg?