Thailand

Dette er bloggen jeg skriver på under oppholdet i Thailand: sbjorathai.blogspot.com. Så det kommer nok ikke noe særlig oppdatering her på ei god stund. :)

Hald sin nasjonalsang?

Her er sangen alle studentene på Hald har hørt. Noen har hørt den en gang, andre femten. Men den handler i grunnen om det vi gjør her. Vi prøver å gjøre en forskjell..

The future started yesterday, and we are already late..

Jeg trodde jeg var klar...

Hald har bevist at jeg tok feil! Er SNART klar ;)

Jeg er et gressstrå..

Jeg er et gressstrå. Før holdt jeg til på en golfbane. Mitt forhold til Gud vokste, men ble stadig vekk kuttet ned av samfunnet rundt meg. Jeg fikk aldri vokse fritt og bli den jeg ville bli.

Deretter ble jeg flyttet fra golfbanen til kongens hage. Det var en befrielse. Jeg fikk vokse lenger enn tidligere og friheten økte. Men igjen ble jeg kuttet ned av samfunnet. Det var ikke like ofte som på golfbanen, men jeg fikk enda ikke folde meg ordentlig ut.

Årene i kongens hage var lange. Plutselig ble jeg flyttet igjen. Nå havnet jeg i min mors hage. Jeg kjente fort forskjellen og skulle ønske jeg alltid hadde befunnet meg her. Mitt forhold til Gud vokste stadig og jeg følte meg mer og mer trygg på min tro. Jeg ble fortsatt kuttet ned, men mye sjeldnere enn tidligere.
Jeg innser nå at jeg er her fremdeles...

Jeg lengter etter å være et gressstrå i skogen. Kunne vokse fritt og ikke la samfunnet rundt meg kuttet meg ned. Selv om jeg skulle bli tråkket på, så vil jeg reise meg opp igjen. Jeg kan bli liggende lenge, men det er ingenting som kutter meg ned. Min tro skal få utvikle seg fritt og forholdet til Gud bli friheten.

Hvor holder du til?

Tanker på Hald

På grunn av mye bra undervisning og mange forskjellig folk med ulike meninger om alt og ingenting så dukker det opp mange spørsmål i hodet mitt. Er deilig å være hjemme i dag å prøve og få rydda opp i alle spørsmålene og kanskje gjøre meg fornøyd med noen av mine egne svar. Altså blir det mye forskjellige temaer i dette innlegget og hvert avsnitt er et nytt tema :)

I går hadde vi "Questions of life" her på Hald, og da deles vi i små grupper hvor vi deler tanker om tro og tvil. Store spørsmål med altfor mange svar. Hva er meningen med livet? Gud har en mening med livet mitt, men hva er det? Å preke om Han og Hans budskap? Å gjøre gode ting? Å være en venn? Jeg vet ikke jeg.. Og jeg tror ikke jeg klarer å se meningen før livet er over heller. Først da vil jeg få svar på hvorfor jeg måtte gå den turen i sommer. Først da vil jeg se de store tingene Gud har brukt meg til. Samtidig kan man også se små ting i livet nå som betyr mye for andre! Og det må jo være en mening med det?

Hva skjer med de som aldri har hørt om Gud? De som lever i en liten boble for seg selv i jungelen og aldri før høre om Gud og Hans budskap? Hvor ender de? Får de en ny sjanse? Er de dømt fordi de ble født i jungelen?

I går handlet undervisningen om misjon. Noe jeg vil bruke livet mitt på. Hvor eller hvordan vet jeg ikke, men jeg mener Gud er så viktig for meg at andre må få høre om Han og Hans godhet. Men er jeg frimodig nok? Jeg tar meg selv i å sitte trygt på Hald hvor de fleste andre også er kristne, men fremdeles tørr jeg så vidt å snakke om mine tanker. Hvordan skal jeg da tørre å misjonere for folk jeg ikke kjenner i det hele tatt?
Det har også gått opp for meg at Norge virkelig trenger misjonærer! Selv om mange nordmenn har hørt om religionen kristendom, er det få som får høre om det personlige forholdet og hvordan Gud kan være din beste venn. Det er altfor mange som ser på kristendommen som en religion med mange forskjellige ritualer som må gjennomføres.. De ser ikke at Gud gir dem frihet! Dette må komme fram. Ikke bare til alle andre land, men også Norge!
Det er lett for meg å skrive dette. Vi må misjonere i Norge.. Men kommer jeg selv til å gjøre noe med det? Jeg vet ikke.. Jeg har lyst! Men jeg trenger mer frimodighet. Så jeg ber deg, kjære Far! Gi meg mer frimodighet!!

Jeg reiser snart til Thailand. Et nytt land, et nytt kontinent og en ny kultur! Mennesker jeg kommer til å være med i et halvt år, for deretter å forlate dem. Gjør jeg det rette?
Vi blir undervist mye om misjon her. Å ha kunnskap om det man misjonerer om er viktig. Har jeg nok kunnskap om Bibelen til å svare på det folk lurer på? Antagelig ikke. Kan jeg da misjonere i Thailand?

Jeg vet dette ble et litt langt og rotete innlegg, men dere får syns det dere syns.. Det er mine tanker om alt og ingenting! :)

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å være glade! Jeg vet det skjer mye vondt i verden som gir oss grunner til å bli lei og sure, men hvis Gud har styrke nok til å flytte fjell, så er Han da ikke sterk nok til å gjøre deg glad? Be Gud om å få være glad!! Livet blir så mye bedre da :)

Salme 118, 24: "Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!"

Filipperne 4,4: "Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!"

Hald

Er en del som har spurt åssen jeg har det og hvordan dagene er, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om de første dagene på Hald her :) Er forresten veldig koselig at dere spør! :D

Vel, de to første dagene er over og kort summert kan jeg si at jeg stortrives :D
Har blitt kjent med mange og pratene går lett(til og med med de utenlandske). Føles allerede som om jeg har vært her et halvt år og begynner å komme inn i de daglige rutinene.

En normal dag på Hald er omtrent slik:
08.00 - 08.30: Frokost.
08.30 - 09.00: Stille stund(tid med Gud).
09.00 - 11.00: Undervisning
11.00 - 11.15: Fruktpause
11.15 - 13.00: Undervisning
13.00 - 14.00: Middag
14.00 - 16.00: Undervisning
16.00 - 18.00: Fritid
18.00 - 18.30: Kveldsmat
18.30 og utover: FRI :)

Måltidene er sjeldne og spredd, så er litt uvant nå, men har forstått at jeg må bli vant til det ettersom det kommer til å være sånn i Thailand også. Men ellers er det greie dager med mye pause og tid til å bli kjent.

Fikk en stor positiv overraskelse i dag: Jeg skal til Laos!! Ikke nok med at jeg får oppleve Thailand i 6 måneder, men pga fornyelse av visumet må jeg ut av landet i 10 dager, og havner derfor i Laos. Så det blir spennende :D

Har truffet de jeg skal reise med og digger dem alle tre. For det meste skal jeg bare være sammen med ei herfra, men den første måneden og blant annet tiden i Laos, så skal vi være sammen med to til :)

Så jeg er virkelig glad for at jeg har endt opp her på Hald og gleder meg til dagene som kommer! Gud har virkelig mye å vise :D Livet er herlig!

Livet er herlig :D

Så vet dere det!

En fredagskveld

Jeg sitter nå her sammen med mor og far i stua og lurer på hvor sommeren har blitt av.. Hver mandag og lørdag håper jeg på nydelig vær, så jeg kan løpe ut i sola og kjenne at sommeren ikke er over enda. Har jeg for store krav til sommeren? Er det dumt av meg og forvente sol, sjø og glede?

I fjor var sommeren perfekt! Jobbet til sammen to uker og hadde resten fri. Fikk være med på alt som skjedde, så jeg følte ikke jeg gikk glipp av noe. Båtturen til skjærgårds var perfekt. I tillegg fikk jeg være med på en fantastisk fjelltur og på toppen av kaka var jeg på arena. Jeg kunne gjøre hva jeg ville og koste meg virkelig. Er det rart av meg å ønske en slik sommer igjen?

Skal jeg si hva som har vært best i sommer må det være skjærgårds. Eller hytteturen på Evje. Eller bursdagen til Eliin. Eller Sverige-turen med Trine. Eller bibelgruppa. Eller meldingen jeg fikk av en venn. Eller den koselige dama som smilte så fint på jobb. Eller kaffien jeg fikk når jeg virkelig hadde lyst på kaffe. Oi.. Jeg kan faktisk ramse opp en heil haug med flere ting.

Når jeg nå tenker over det, er det faktisk sommer i år også! Selv om skyene dekker for den naturlige sola, så skinner sola i folkene jeg møter. Selv om ikke det har skjedd så voldsomt store ting som fjelltur, arena og sånn, så har jeg faktisk opplevd utrolig mye denne sommeren også.

Så til slutt vil jeg takke for den meldingen jeg fikk! Jeg vil takke for smilet ditt! Jeg vil takke for bønnen du ba! Jeg vil takke for kaffien du gav meg! Jeg vil takke deg for at jeg har det så bra :D

Takk, kjære Far, takk!

"If they could see you through my eyes"

"If they could see you through my eyes
They’d know where the real beauty lies
Deep inside your heart
Who you really are
If they could see you through my eyes"

Tenk så fint å ha mannen sin til å synge den sangen i et bryllup!? Fantastisk ikke sant? Jeg hadde i hvert fall smeltet!
MEN, les teksten en gang til, men nå er det ikke en mann som synger det til deg på bryllupsdagen, nå er det JESUS! Detta er Hans sang om DEG!

"Skuret" - en tankevekker!

Jeg har akkurat lest ferdig en bok som heter Skuret. Den handler om en mann som møter treenigheten som tre personer og hvordan han forandrer livet etter dette. Jeg vil absolutt anbefale boka. Ikke gi opp fordi den kanskje virker usannsynlig i begynnelsen, for du vil få en overraskende slutt! Men i boka dukker det opp mye som har fått meg til å tenke.

Personen i boka som skal være Gud forteller noe jeg synes er ganske kult. Har ofte lurt litt på dette med treenigheten skjønner du. Hvorfor kunne det ikke bare vært én liksom? Men i boka står det at for at kjærlighet og relasjoner mellom oss mennesker skal kunne fungere, så må Gud ha kjærlighet og relasjoner, og det har han i treenigheten sammen med Jesus og Den Hellige Ånd. Derfor er det en treenighet. Det er kult!

Jeg har også ofte stusset litt på dette med når Jesus sier på korset: "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Forlot virkelig Gud Jesus når han trengte han mest? I boka står det at Gud aldri forlot Jesus. Det var Jesus som lot smertene ta over og dermed sperret Gud ute. På samme måte er det jo ofte med oss. Vi bruker samfunnet rundt oss til å skyve Gud unna. Alt det vonde og smertefulle samfunnet påfører oss, får oss kanskje til å føle at Gud har forlatt oss. Men sannheten er at Gud er alltid der! Han gav mennesket fri vilje og derfor velger mennesket for ofte det gale. Men uansett hvor mye menneskene ødelegger jorda, så vil Gud alltid være der..

W.W.J.D? Hva ville Jesus gjort? Det høres så fint ut. Hvis bare alle hadde spurt seg selv dette spørsmålet.. Ville det da blitt bedre?? Tar ikke mennesket kontroll over seg selv da, istedetfor å gi hele livet sitt til Jesus?
Sitat fra boka: "God idé, dårlig initiativ". Det var Jesus som sa det. For ved å gi hele sitt liv til Jesus, så vil vel øynene våre se gjennom Han, ørene våre vil høre gjennom Han og dermed blir handlingene våre gjennom Han. Å bli en etterfølger av Jesus betyr ikke å prøve og leve livet som Han, men å drepe uavhengigheten. Altså bli avhengig av Jesus.
Men vi diskuterte dette litt i bibelgruppa. Og jeg har enda ikke noen fasit(det tror jeg aldri jeg vil ha). Vi kom vel litt fram til at å spørre seg selv: "Hva ville Jesus gjort" kan være bra i begynnelsen. Og at man gjennom en prosess etterhvert klarer å gi hele livet sitt til Jesus, og deretter leve gjennom Han. Jeg vet ikke..

Les boka!

Skjærgårds

Har nå fått tid til å slappe av igjen etter en utrolig slitsom dag på jobb. Kom hjem fra skjærgårds klokka halv seks på morraen i dag, så jobbet jeg hele dagen fra 11.00 til 18.30. Må innrømme at jeg var heilt utkjørt når jeg kom hjem.

Men det var verdt det, for å være på skjærgårds var heilt konge! Må si jeg angrer på at jeg ikke har vært der mer tidligere år. Det er et fantastisk sted hvor man treffer folk man kjenner fra hele Norge. Tror ikke jeg finner en plass med flere borgenfolk samlet i sommer, og i tillegg traff jeg venner som jeg var på leir med for 5-6 år siden og det er alltid morro.

Uka(eller langweekenden fra torsdag til søndag) har bestått av mye skøy og tull. Hopping på konserter, mye bading, latterkrampe mens man svømmer(merkelig hvor gøy det er å le når man svømmer), bra konserter og ikke minst gøyale utfordringer er noe av det som har preget uka.

Men skjærgårds er ikke bare en plass med mange bra konserter og en møteplass for venner, for man kan også ha et godt møte med Gud der. Selv var jeg veldig fornøyd med årets andakter, hvor jeg fikk noe ut av hver eneste en. Det har spesielt gått opp for meg at man trenger et fellesskap for å utrette store ting. Jeg kan ikke gjøre alt alene, for jeg trenger en flokk eller menighet sammen med meg. Det er da man kan utføre store ting! Og sammen med Gud selvfølgelig! :)

Fjellkirka på skjærgårds er fantastisk. Fikk bare vært der to kvelder i år, men de var fantastiske! Torsdagen var det mange rolige gamle salmer, og jeg elsket det! Lørdag var jeg ganske trøtt, men det var deilig å bare ligge å høre på lovsangen(selv om jeg ble avbrutt av snorkingen til Eivind). Men alt i alt liker jeg virkelig lovsangen på skjærgårds.

Kort summert: Skjærgårds er bra!! :)

Jeg er lykkelig! :-D

Etter en lang deppe-periode over at jeg er ferdig på borgen, har jeg endelig klart å bli lykkelig igjen. Nå er jeg bare takknemlig for at jeg fikk to så fantastiske år på borgen, og jeg merker at jeg trengte de! Noe jeg syns er litt kult er at jeg i det siste har sett hvordan Gud ledet meg til borgen, for hadde jeg ikke valgt spansk på Gimle istedenfor fransk så kunne ikke jeg begynt i 2. klasse, for på borgen har de bare spansk og tysk. Og jeg har heller ikke noen spesiell grunn til at jeg startet(har ingen søsken som har gått der eller noe sånn), jeg bare begynte. Men Gud har virkelig brukt folka på borgen for at jeg skulle bli bedre kjent med Han, og det syns jeg er dritkult!

Når jeg så kom hjem fra borgen følte jeg at kontakten med Gud dabbet av og jeg tok på en måte ferie fra det og, men så kom Hanne C hjem fra Hawaii, og vi hadde begge så mye å dele, så jeg ble plutselig så utrolig gira igjen, og nå har vi sammen startet en sommerbibelgruppe. Første treff var i går, og jeg trengte det som bare det. Nå hungrer jeg etter mer, og vil at Gud skal være hovedpersonen i livet mitt. Det er så kult og gøy!!

Har litt dårlig tid nå, for skal nemlig på Ågseth-festivalen(som blir heilt konge), så det ble litt halvveis skrevet. Måtte bare får det ut:

JEG ER LYKKELIG :-D

Sverige for alle pengan

Hvem sier at to blondiner ikke klarer seg i villmarka i Sverige?
Vel, Trine og meg har i hvert fall bevist at dette går fint an. På mandag dro vi avgårde fra Kr.sand klokka ni på morraen(viktig å komme tidlig i gang). Vi var svært optimistiske og begge var klare for en skikkelig bra tur. Så selv om turen begynte med øsende regn som etterhvert ble til haggel og en stormende tordenvær, så stoppet det ikke oss.

Første stopp var Borgen, hvor vi hilste på Anna og Martha der de skurte i vei på våre gamle rom. Trist å se borgen så forlatt, og samtidig tenke at vi faktisk ikke skal tilbake. Men på med godhumøret igjen, så kjørte vi videre. Når vi kom lengre øst begynte sola også å titte frem. Så på ferga fra Horten til Moss kjøpte vi oss en is og slo av en prat med to eldre svenske ektepar om hva vi burde se i Sverige. Da vi så ankom Moss, heiv vi oss hen til Steinar en tur og fikk både kaffe og is. Etter lange samtaler om modellskitt og annet shit dro vi videre til Eivind og Anne Line hvor vi fikk oppleve den fantastiske tunfluen og ivrig guiding om alle plassene i Sverige av far i huset.

Deretter dro vi avgårde over grensen ved Svinesund og befant oss endelig på hovedmålet: Sverige!
Etter en handletur i Strømstad kjørte vi til nærmeste vann og leita ivrig etter en overnattingsplass. På veien så vi hele tre rådyr og til slutt fant vi en utrolig nydelig plass hvor vi med en gang stekte pølser på stormkjøkken. DIGG!

Å overnatte i bilen til Trine var slett ikke så verst, vi var begge uthvilte på morraen og løp mot vannet for å ha et morgenbad. Nå tror jeg dette innlegget blir litt for langt og kjedelig hvis jeg skal ramse opp hver bidige lille ting vi fant på, så her er resten av turen i korte trekk:

Kjørte langs kysten, var innom smøgen, overnattet ved en elgpark, dro til Grimstad, overnattet hos Anna, hang med borgenfolk og så dro vi hjem. Takk for en konge tur Trine! :)

Borgen

Først vil jeg med glede meddele at vi klarte å nå målet på 400 000 kr til Etiopia, og ikke nok med det, vi oversteg beløpet og den totale summen ble på hele 721 330 kr!! Det er ubeskrivelig. Jeg klarer ikke helt å fatte det selv. Er så glad og stolt av russekullet, og ikke bare russekullet, for hele skolen har vært ivrige i år. Det er fantastisk at vi kan bruke av vår tid til å hjelpe de i Etiopia som virkelig trenger det. Så takk for innsatsen alle sammen. Jeg er overlykkelig og ekstremt stolt!

Men jeg er også skikkelig lei meg i dag. Sitter alene hjemme i stua og ser på bilder.. Borgen-bilder! To år har gått og mange gode minner sitter jeg igjen med, men det er forferdelig trist at det hele nå er over. Savner allerede å våkne av at Nina hamrer på døra til Martha. Savner allerede den iskalde eplejuicen på morraen. Men mest av alt, så savner jeg allerede alle folkene. Dere er ubeskrivelige alle sammen. Takk for alt!

Gud er god!

I dag var dagen. Jeg har gruet meg i over et halvt år til denne dagen. For det var for et halvt år siden at jeg fikk vite at jeg skulle prate om misjonsprosjektet i Søgne hovedkjerke. Jeg er så absolutt ikke glad i å stå foran store mengder folk å prate. Spesielt ikke når jeg må prate om noe seriøst. De siste dagene har mildt sagt vært forferdelige. Kan ikke beskrive hvor mye jeg har gruet meg. Jeg lå våken lenge i natt og tenkte på hva jeg skulle si, hvordan jeg skulle si det og alt mulig som hører til. Det var rett og slett grusomt. Men steike, Gud er god! I bilen stod Ole Børud platen på, og den siste sangen jeg hørte før jeg gikk inn i kjerka i dag nevnte setningen: "All my sisters, don't you worry 'bout it, cos everything is under control!"
Gud hadde virkelig alt under kontroll. Det var ikke jeg som pratet. Jeg satt fortsatt i benken og hørte på det som ble sagt. Det var heilt rart, men utrolig deilig. Ikke nok med det, fikk hele 7650 kr i kollekt :) Gud er god, ikke bare god, men BEST! Takk til alle som ba for meg, det hjalp ;)

Hald

Enda en hendelse som skjedde i Frankrike var at jeg fikk en telefon fra Hald. Først lød samtalen ganske negativ. Act Now, som var linjen jeg hadde som førstevalg, var full og jeg hadde ikke fått plass der. Men Team Netverk(som nå skal bytte navn til Connect), hadde ledig plass og jeg har da kommet inn der. Takket ja til plassen med ei gang, men har i ettertid vært usikker på om det er det jeg vil. Befant meg jo i Paris og fikk ikke mulighet til å lese noe særlig om opplegget før jeg kom hjem. Timer på buss fikk meg til å tenke på hva jeg kunne sagt annerledes på intervjuet for å komme inn på Act Now eller om det var noe jeg kunne gjøre for at de skulle ombestemme seg. Hadde sett for meg et halvt år enten i Sør-Amerika eller Afrika. Nå hadde jeg kommet inn på Thailand og må derfor tilbringe et halvt år i Asia. Jeg var klar for å utvikle spansken og gledet meg til å drikke Inca Cola igjen, og kanskje enda mer til å spise kaffebønner dekket med hvit sjokolade. Jeg trodde det var en mening med at jeg liker spansk så godt som jeg gjør. Alt var bare negativt. Alternativene nå var enten å dra til Thailand eller bli hjemme i Søgne og arbeide med ungdomsarbeidet der og ha en jobb på dagtid. Jeg klarte virkelig ikke å bestemme meg. Jeg prøvde å spille glad, men klarte det ikke lenge. Mange fikk vite at jeg var usikker og ikke særlig fornøyd. Dessuten hadde både Irene og Vilde kommet inn der de ville, og jeg følte meg alene om å måtte takke ja til en plass jeg egentlig ikke søkte på. Ingenting blir som forventet..

Men jeg begynner å bli vant til det! Jeg begynner å forstå hvordan Gud leder meg i livet mitt. Jeg har bedt om at Guds vilje må skje, og når jeg nå har kommet inn på Connect og skal til Thailand begynner jeg å bli mer og mer gla for det. Etter å ha lest en del om det og satt meg inn i arbeidsoppgavene der virker det midt i blinken for ei som meg. Spennende! Jeg liker å føle at jeg følger Guds vei og håper jeg gjør det rette. Kanskje er det en grunn til at jeg nettopp skreiv en innlevering i historie om konflikten i Thailand? Det er så morro å se hvordan Gud gjør meg forberedt på ting. Anna sa til meg at ho følte Gud forberedte meg på noe og kanskje var det neste år som var i tankene da? Uansett, spansk kan jeg lære meg på egenhånd og Inca Cola kan sikkert Vilde kjøpe med til meg(kanskje kaffebønner med hvit sjokolade på også). Så alt ordner seg :)

Jeg gleder meg! Gleder meg til å se hva jeg ender opp med. Gleder meg til å lære mer om Thailand og livet der. Takk, kjære Far, takk!

Paris og Brussel med russen

Ubeskrivelig!
Jeg kan ikke beskrive hvor morro jeg har hatt det på russetur til Paris og Brussel. Dagene har vært fylt med glede, latter, opplevelser og gode minner. Selv om omtrent halvparten av gjengen sleit med forkjølelse og snufsing var turen en suksess!


Minner som vil bli husket lenge(noen mer interne enn andre):

• Pick and choose.
• Singelmannfolk-strøket i Paris
• Anna: "Grattis med et helt nytt år!" og "E må bare klappe"
  
• Trine: "Æ måtte bare hente ann inn igjen"
• Jens Kristoffer sin nød etter en do i Disneyland.
• Sacre Coeur og Place du Tertre.
• Syklinga i Paris.
• Restaurantgata med enormt desperate kelnere("Can I have my chance?", Mr. Satisfaction).
  
• Notre Dame
• Date med Ashi på Seinen.
  
• Den syngende og tullete kelneren i Paris.
• Jensi og Henrik sin soveepisode(bør kanskje ikke nevnes i offentlighet).
  
• Trappene fra metroen.
• Førstintrykket av Paris(mannen på metroen)
• Spyttemannen på metroen.
• Eiffeltårnet.
  
• "Ekteparet" i senga med hver sin lysbryter.
  
• Anna og Trine: "Beep, beep, beep..."
  

Alene i lyset

Nå sitter jeg her. På Skagerak. Skagerak 2. Rom 259. Aleine. Trøtt. Lyset er på. Mørkt ute. Loppemarked. Morro. Trøtt. Aleine. Russ. Ikke Groos. Trøtt. Anna. Dyne. Vente. Trøtt. Loppemarked. Morra. Mamma. Ting. Auksjon. Trøtt. Russeknuter. Morro. Slit. Morro. Folk? Ganga? Nå? Hvem? Vente. Trøtt. Maria? Vet ikke. Anna. Dyne. Gang. Trøtt. God natt. Trøtt...

Tror det er slik at når man nettopp har fått blogg, så er det veldig morro å blogge! Til og med når bare ei leser. AV en eller anna grunn tviler jeg på at ho leser så ofte au. Men jeg syns det er litt morro å skrive, så jeg skriver jeg..

Hald intervju - lei av luksus!

Jeg var på intervju med Hald internasjonale senter i går. Det er der jeg tenker å gå neste år om jeg kommer inn. Intervjuet gikk vel greit. Jeg var ærlig, og svarte det jeg mente. Noe av det siste jeg sa var at jeg trenger en utfordring. Det bare glapp ut av meg. På bussen til Grimstad ble jeg sittende å tenke på det(tror det er første gang jeg har vært våken hele bussturen). Jeg trenger virkelig en utfordring! Jeg er lei av å leve i luksus. Lei av at alt skal gå så perfekt. Lei av å være misfornøyd på grunn av de minste problemene. Lei av at vi er så kravstore! De spurte om jeg kunne klare å leve i en hverdag hvor omtrent ingenting går som planlagt. For det er ikke som i Norge; at folk er presise, tidspunkter skal holdes, bussen går akkurat på tiden osv. I både Sør-Amerika og Afrika går ikke alt på skinner. Klarer jeg å leve slik i 7 måneder?
Jeg vet ikke! Men jeg har virkelig lyst til å prøve..

Han er oppstanden!

Av og til føler jeg meg rett og slett veldig råtten. Spesielt rundt påsketider. Denne påska har jeg følt meg ekstra råtten.
Det hele starta når jeg så filmen The Passion of The Christ hos Bakkevold på onsdag. Filmen handler om all lidelsen som Jesus måtte gjennom for å ta på seg våre synder. Den fikk meg til å begynne å tenke. Hvorfor måtte Jesus lide så mye? Var det nødvendig med alle piskeslagene og all hånelsen? Hvorfor holdt det ikke at han gav sitt eget liv? Det var jo slik menneske skulle forsones med Gud igjen. Hvorfor måtte da Jesus pines så mye som han gjorde?
Svarene jeg har fått for dette er at syndene våre er så store at for at Jesus skulle kunne dekke over dem måtte han lide så mye som han gjorde. Jeg vet ikke om svaret er korrekt eller ikke. Men det er i hvert fall det som får meg til å føle meg så råtten.

Men ved hjelp av vitnesbyrd fra venner(spesielt takk til Anna) og en herlig Gudstjeneste i dag har jeg begynt å tenke på at vi heller bør fokusere på at Jesus faktisk stod opp igjen. Jesus overvant all smerte og død. Han har all makt i himmel og på jord. Vi bør jo feire! Han er sannelig oppstanden!

"Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt. Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt. Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær; alle ser og alle jubler; Han er oppstått, Gud er her!"
Dødens mørke makt ER brutt! Sangen sier så mye. Jeg skal ikke føle meg råtten.. Jeg skal feire!
Vil du feire med meg?

Hmm..

Foreløpig tror jeg ikke noen leser bloggen min.. Men det er jo litt gøy, for da kan jeg skrive hva jeg vil her uten at noen leser det! :D
Er det meninga at man må reklamere for sin egen blogg for at folk skal begynne å lese den? Jeg vil ikke reklamere for mine innlegg.. De er ikke så interessante, så vil egentlig helst ikke at noen leser dem. Kanskje skriver jeg litt mer interessant etterhvert, men da må jeg først få folks oppmerksomhet. Jaja.. Foreløpig kan jeg bruke bloggen for det den er verdt, og snakke med meg selv gjennom å legge det ut på internett. Høres fint ut! Det synes i hvert fall jeg.. Gjør ikke du? Jo, jeg er jo meg, så jeg synes jo det.. Blir dette for dumt? Muligens.. Men jeg er jo litt rar da, så da er jeg vel unnskyldt! Takk!

En vekker fra Karoline

Skulle egentlig skrive egentreningsplan, men ble sittende å lese andres blogger. Karoline sin er en jeg alltid ser innom i bloggrunden min, da leste jeg et innlegg som satte en vekker i meg. Vi er så egoistiske og selvopptatte. Hvorfor er vi ikke fornøyd med sånn som vi har det? Hele denne uka har jeg klaga over den idiotiske egentreningsplanen vi absolutt må skrive, mens jeg egentlig bør være takknemlig for at jeg får lov å gå på skole. Hvorfor gleder vi oss ikke mer over de goder vi har? Og hvorfor kan vi ikke dele mer av det vi har?
Jeg ser opp til alle de som gir uten å forvente noe tilbake, og ønsker jeg kan bli mer lik de. For hvilken glede er større enn å glede andre?

Så på grunn av Karoline sitt innlegg ville jeg begynne å blogge. Jeg vil at dere skal lese innlegget hennes, så jeg kan spre hennes tanker videre, for jeg mener det er tanker vi alle bør tenke over. Jeg vil legge til en link her, så dere kan lese innlegget, og kanskje setter det en vekker i dere også..

http://kspilling.blogspot.com/2009/04/hva-afrika-lrte-meg.html

Gud velsigne dere!

Det er forressten litt gøy å blogge! Jeg kommer kanskje til å begynne sånn seriøst etterhvert! Så bare gled dere :) Det blir heftig!