Jeg sitter nå her sammen med mor og far i stua og lurer på hvor sommeren har blitt av.. Hver mandag og lørdag håper jeg på nydelig vær, så jeg kan løpe ut i sola og kjenne at sommeren ikke er over enda. Har jeg for store krav til sommeren? Er det dumt av meg og forvente sol, sjø og glede?
I fjor var sommeren perfekt! Jobbet til sammen to uker og hadde resten fri. Fikk være med på alt som skjedde, så jeg følte ikke jeg gikk glipp av noe. Båtturen til skjærgårds var perfekt. I tillegg fikk jeg være med på en fantastisk fjelltur og på toppen av kaka var jeg på arena. Jeg kunne gjøre hva jeg ville og koste meg virkelig. Er det rart av meg å ønske en slik sommer igjen?
Skal jeg si hva som har vært best i sommer må det være skjærgårds. Eller hytteturen på Evje. Eller bursdagen til Eliin. Eller Sverige-turen med Trine. Eller bibelgruppa. Eller meldingen jeg fikk av en venn. Eller den koselige dama som smilte så fint på jobb. Eller kaffien jeg fikk når jeg virkelig hadde lyst på kaffe. Oi.. Jeg kan faktisk ramse opp en heil haug med flere ting.
Når jeg nå tenker over det, er det faktisk sommer i år også! Selv om skyene dekker for den naturlige sola, så skinner sola i folkene jeg møter. Selv om ikke det har skjedd så voldsomt store ting som fjelltur, arena og sånn, så har jeg faktisk opplevd utrolig mye denne sommeren også.
Så til slutt vil jeg takke for den meldingen jeg fikk! Jeg vil takke for smilet ditt! Jeg vil takke for bønnen du ba! Jeg vil takke for kaffien du gav meg! Jeg vil takke deg for at jeg har det så bra :D
Takk, kjære Far, takk!
fredag 31. juli 2009
torsdag 23. juli 2009
"If they could see you through my eyes"
"If they could see you through my eyes
They’d know where the real beauty lies
Deep inside your heart
Who you really are
If they could see you through my eyes"
Tenk så fint å ha mannen sin til å synge den sangen i et bryllup!? Fantastisk ikke sant? Jeg hadde i hvert fall smeltet!
MEN, les teksten en gang til, men nå er det ikke en mann som synger det til deg på bryllupsdagen, nå er det JESUS! Detta er Hans sang om DEG!
lørdag 11. juli 2009
"Skuret" - en tankevekker!
Jeg har akkurat lest ferdig en bok som heter Skuret. Den handler om en mann som møter treenigheten som tre personer og hvordan han forandrer livet etter dette. Jeg vil absolutt anbefale boka. Ikke gi opp fordi den kanskje virker usannsynlig i begynnelsen, for du vil få en overraskende slutt! Men i boka dukker det opp mye som har fått meg til å tenke.
Personen i boka som skal være Gud forteller noe jeg synes er ganske kult. Har ofte lurt litt på dette med treenigheten skjønner du. Hvorfor kunne det ikke bare vært én liksom? Men i boka står det at for at kjærlighet og relasjoner mellom oss mennesker skal kunne fungere, så må Gud ha kjærlighet og relasjoner, og det har han i treenigheten sammen med Jesus og Den Hellige Ånd. Derfor er det en treenighet. Det er kult!
Jeg har også ofte stusset litt på dette med når Jesus sier på korset: "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Forlot virkelig Gud Jesus når han trengte han mest? I boka står det at Gud aldri forlot Jesus. Det var Jesus som lot smertene ta over og dermed sperret Gud ute. På samme måte er det jo ofte med oss. Vi bruker samfunnet rundt oss til å skyve Gud unna. Alt det vonde og smertefulle samfunnet påfører oss, får oss kanskje til å føle at Gud har forlatt oss. Men sannheten er at Gud er alltid der! Han gav mennesket fri vilje og derfor velger mennesket for ofte det gale. Men uansett hvor mye menneskene ødelegger jorda, så vil Gud alltid være der..
W.W.J.D? Hva ville Jesus gjort? Det høres så fint ut. Hvis bare alle hadde spurt seg selv dette spørsmålet.. Ville det da blitt bedre?? Tar ikke mennesket kontroll over seg selv da, istedetfor å gi hele livet sitt til Jesus?
Sitat fra boka: "God idé, dårlig initiativ". Det var Jesus som sa det. For ved å gi hele sitt liv til Jesus, så vil vel øynene våre se gjennom Han, ørene våre vil høre gjennom Han og dermed blir handlingene våre gjennom Han. Å bli en etterfølger av Jesus betyr ikke å prøve og leve livet som Han, men å drepe uavhengigheten. Altså bli avhengig av Jesus.
Men vi diskuterte dette litt i bibelgruppa. Og jeg har enda ikke noen fasit(det tror jeg aldri jeg vil ha). Vi kom vel litt fram til at å spørre seg selv: "Hva ville Jesus gjort" kan være bra i begynnelsen. Og at man gjennom en prosess etterhvert klarer å gi hele livet sitt til Jesus, og deretter leve gjennom Han. Jeg vet ikke..
Les boka!
Personen i boka som skal være Gud forteller noe jeg synes er ganske kult. Har ofte lurt litt på dette med treenigheten skjønner du. Hvorfor kunne det ikke bare vært én liksom? Men i boka står det at for at kjærlighet og relasjoner mellom oss mennesker skal kunne fungere, så må Gud ha kjærlighet og relasjoner, og det har han i treenigheten sammen med Jesus og Den Hellige Ånd. Derfor er det en treenighet. Det er kult!
Jeg har også ofte stusset litt på dette med når Jesus sier på korset: "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Forlot virkelig Gud Jesus når han trengte han mest? I boka står det at Gud aldri forlot Jesus. Det var Jesus som lot smertene ta over og dermed sperret Gud ute. På samme måte er det jo ofte med oss. Vi bruker samfunnet rundt oss til å skyve Gud unna. Alt det vonde og smertefulle samfunnet påfører oss, får oss kanskje til å føle at Gud har forlatt oss. Men sannheten er at Gud er alltid der! Han gav mennesket fri vilje og derfor velger mennesket for ofte det gale. Men uansett hvor mye menneskene ødelegger jorda, så vil Gud alltid være der..
W.W.J.D? Hva ville Jesus gjort? Det høres så fint ut. Hvis bare alle hadde spurt seg selv dette spørsmålet.. Ville det da blitt bedre?? Tar ikke mennesket kontroll over seg selv da, istedetfor å gi hele livet sitt til Jesus?
Sitat fra boka: "God idé, dårlig initiativ". Det var Jesus som sa det. For ved å gi hele sitt liv til Jesus, så vil vel øynene våre se gjennom Han, ørene våre vil høre gjennom Han og dermed blir handlingene våre gjennom Han. Å bli en etterfølger av Jesus betyr ikke å prøve og leve livet som Han, men å drepe uavhengigheten. Altså bli avhengig av Jesus.
Men vi diskuterte dette litt i bibelgruppa. Og jeg har enda ikke noen fasit(det tror jeg aldri jeg vil ha). Vi kom vel litt fram til at å spørre seg selv: "Hva ville Jesus gjort" kan være bra i begynnelsen. Og at man gjennom en prosess etterhvert klarer å gi hele livet sitt til Jesus, og deretter leve gjennom Han. Jeg vet ikke..
Les boka!
søndag 5. juli 2009
Skjærgårds
Har nå fått tid til å slappe av igjen etter en utrolig slitsom dag på jobb. Kom hjem fra skjærgårds klokka halv seks på morraen i dag, så jobbet jeg hele dagen fra 11.00 til 18.30. Må innrømme at jeg var heilt utkjørt når jeg kom hjem.
Men det var verdt det, for å være på skjærgårds var heilt konge! Må si jeg angrer på at jeg ikke har vært der mer tidligere år. Det er et fantastisk sted hvor man treffer folk man kjenner fra hele Norge. Tror ikke jeg finner en plass med flere borgenfolk samlet i sommer, og i tillegg traff jeg venner som jeg var på leir med for 5-6 år siden og det er alltid morro.
Uka(eller langweekenden fra torsdag til søndag) har bestått av mye skøy og tull. Hopping på konserter, mye bading, latterkrampe mens man svømmer(merkelig hvor gøy det er å le når man svømmer), bra konserter og ikke minst gøyale utfordringer er noe av det som har preget uka.
Men skjærgårds er ikke bare en plass med mange bra konserter og en møteplass for venner, for man kan også ha et godt møte med Gud der. Selv var jeg veldig fornøyd med årets andakter, hvor jeg fikk noe ut av hver eneste en. Det har spesielt gått opp for meg at man trenger et fellesskap for å utrette store ting. Jeg kan ikke gjøre alt alene, for jeg trenger en flokk eller menighet sammen med meg. Det er da man kan utføre store ting! Og sammen med Gud selvfølgelig! :)
Fjellkirka på skjærgårds er fantastisk. Fikk bare vært der to kvelder i år, men de var fantastiske! Torsdagen var det mange rolige gamle salmer, og jeg elsket det! Lørdag var jeg ganske trøtt, men det var deilig å bare ligge å høre på lovsangen(selv om jeg ble avbrutt av snorkingen til Eivind). Men alt i alt liker jeg virkelig lovsangen på skjærgårds.
Kort summert: Skjærgårds er bra!! :)
Men det var verdt det, for å være på skjærgårds var heilt konge! Må si jeg angrer på at jeg ikke har vært der mer tidligere år. Det er et fantastisk sted hvor man treffer folk man kjenner fra hele Norge. Tror ikke jeg finner en plass med flere borgenfolk samlet i sommer, og i tillegg traff jeg venner som jeg var på leir med for 5-6 år siden og det er alltid morro.
Uka(eller langweekenden fra torsdag til søndag) har bestått av mye skøy og tull. Hopping på konserter, mye bading, latterkrampe mens man svømmer(merkelig hvor gøy det er å le når man svømmer), bra konserter og ikke minst gøyale utfordringer er noe av det som har preget uka.
Men skjærgårds er ikke bare en plass med mange bra konserter og en møteplass for venner, for man kan også ha et godt møte med Gud der. Selv var jeg veldig fornøyd med årets andakter, hvor jeg fikk noe ut av hver eneste en. Det har spesielt gått opp for meg at man trenger et fellesskap for å utrette store ting. Jeg kan ikke gjøre alt alene, for jeg trenger en flokk eller menighet sammen med meg. Det er da man kan utføre store ting! Og sammen med Gud selvfølgelig! :)
Fjellkirka på skjærgårds er fantastisk. Fikk bare vært der to kvelder i år, men de var fantastiske! Torsdagen var det mange rolige gamle salmer, og jeg elsket det! Lørdag var jeg ganske trøtt, men det var deilig å bare ligge å høre på lovsangen(selv om jeg ble avbrutt av snorkingen til Eivind). Men alt i alt liker jeg virkelig lovsangen på skjærgårds.
Kort summert: Skjærgårds er bra!! :)
fredag 26. juni 2009
Jeg er lykkelig! :-D
Etter en lang deppe-periode over at jeg er ferdig på borgen, har jeg endelig klart å bli lykkelig igjen. Nå er jeg bare takknemlig for at jeg fikk to så fantastiske år på borgen, og jeg merker at jeg trengte de! Noe jeg syns er litt kult er at jeg i det siste har sett hvordan Gud ledet meg til borgen, for hadde jeg ikke valgt spansk på Gimle istedenfor fransk så kunne ikke jeg begynt i 2. klasse, for på borgen har de bare spansk og tysk. Og jeg har heller ikke noen spesiell grunn til at jeg startet(har ingen søsken som har gått der eller noe sånn), jeg bare begynte. Men Gud har virkelig brukt folka på borgen for at jeg skulle bli bedre kjent med Han, og det syns jeg er dritkult!
Når jeg så kom hjem fra borgen følte jeg at kontakten med Gud dabbet av og jeg tok på en måte ferie fra det og, men så kom Hanne C hjem fra Hawaii, og vi hadde begge så mye å dele, så jeg ble plutselig så utrolig gira igjen, og nå har vi sammen startet en sommerbibelgruppe. Første treff var i går, og jeg trengte det som bare det. Nå hungrer jeg etter mer, og vil at Gud skal være hovedpersonen i livet mitt. Det er så kult og gøy!!
Har litt dårlig tid nå, for skal nemlig på Ågseth-festivalen(som blir heilt konge), så det ble litt halvveis skrevet. Måtte bare får det ut:
JEG ER LYKKELIG :-D
Når jeg så kom hjem fra borgen følte jeg at kontakten med Gud dabbet av og jeg tok på en måte ferie fra det og, men så kom Hanne C hjem fra Hawaii, og vi hadde begge så mye å dele, så jeg ble plutselig så utrolig gira igjen, og nå har vi sammen startet en sommerbibelgruppe. Første treff var i går, og jeg trengte det som bare det. Nå hungrer jeg etter mer, og vil at Gud skal være hovedpersonen i livet mitt. Det er så kult og gøy!!
Har litt dårlig tid nå, for skal nemlig på Ågseth-festivalen(som blir heilt konge), så det ble litt halvveis skrevet. Måtte bare får det ut:
JEG ER LYKKELIG :-D
fredag 12. juni 2009
Sverige for alle pengan
Hvem sier at to blondiner ikke klarer seg i villmarka i Sverige?
Vel, Trine og meg har i hvert fall bevist at dette går fint an. På mandag dro vi avgårde fra Kr.sand klokka ni på morraen(viktig å komme tidlig i gang). Vi var svært optimistiske og begge var klare for en skikkelig bra tur. Så selv om turen begynte med øsende regn som etterhvert ble til haggel og en stormende tordenvær, så stoppet det ikke oss.
Første stopp var Borgen, hvor vi hilste på Anna og Martha der de skurte i vei på våre gamle rom. Trist å se borgen så forlatt, og samtidig tenke at vi faktisk ikke skal tilbake. Men på med godhumøret igjen, så kjørte vi videre. Når vi kom lengre øst begynte sola også å titte frem. Så på ferga fra Horten til Moss kjøpte vi oss en is og slo av en prat med to eldre svenske ektepar om hva vi burde se i Sverige. Da vi så ankom Moss, heiv vi oss hen til Steinar en tur og fikk både kaffe og is. Etter lange samtaler om modellskitt og annet shit dro vi videre til Eivind og Anne Line hvor vi fikk oppleve den fantastiske tunfluen og ivrig guiding om alle plassene i Sverige av far i huset.
Deretter dro vi avgårde over grensen ved Svinesund og befant oss endelig på hovedmålet: Sverige!
Etter en handletur i Strømstad kjørte vi til nærmeste vann og leita ivrig etter en overnattingsplass. På veien så vi hele tre rådyr og til slutt fant vi en utrolig nydelig plass hvor vi med en gang stekte pølser på stormkjøkken. DIGG!
Å overnatte i bilen til Trine var slett ikke så verst, vi var begge uthvilte på morraen og løp mot vannet for å ha et morgenbad. Nå tror jeg dette innlegget blir litt for langt og kjedelig hvis jeg skal ramse opp hver bidige lille ting vi fant på, så her er resten av turen i korte trekk:
Vel, Trine og meg har i hvert fall bevist at dette går fint an. På mandag dro vi avgårde fra Kr.sand klokka ni på morraen(viktig å komme tidlig i gang). Vi var svært optimistiske og begge var klare for en skikkelig bra tur. Så selv om turen begynte med øsende regn som etterhvert ble til haggel og en stormende tordenvær, så stoppet det ikke oss.
Første stopp var Borgen, hvor vi hilste på Anna og Martha der de skurte i vei på våre gamle rom. Trist å se borgen så forlatt, og samtidig tenke at vi faktisk ikke skal tilbake. Men på med godhumøret igjen, så kjørte vi videre. Når vi kom lengre øst begynte sola også å titte frem. Så på ferga fra Horten til Moss kjøpte vi oss en is og slo av en prat med to eldre svenske ektepar om hva vi burde se i Sverige. Da vi så ankom Moss, heiv vi oss hen til Steinar en tur og fikk både kaffe og is. Etter lange samtaler om modellskitt og annet shit dro vi videre til Eivind og Anne Line hvor vi fikk oppleve den fantastiske tunfluen og ivrig guiding om alle plassene i Sverige av far i huset.
Deretter dro vi avgårde over grensen ved Svinesund og befant oss endelig på hovedmålet: Sverige!
Etter en handletur i Strømstad kjørte vi til nærmeste vann og leita ivrig etter en overnattingsplass. På veien så vi hele tre rådyr og til slutt fant vi en utrolig nydelig plass hvor vi med en gang stekte pølser på stormkjøkken. DIGG!
Å overnatte i bilen til Trine var slett ikke så verst, vi var begge uthvilte på morraen og løp mot vannet for å ha et morgenbad. Nå tror jeg dette innlegget blir litt for langt og kjedelig hvis jeg skal ramse opp hver bidige lille ting vi fant på, så her er resten av turen i korte trekk:
Kjørte langs kysten, var innom smøgen, overnattet ved en elgpark, dro til Grimstad, overnattet hos Anna, hang med borgenfolk og så dro vi hjem. Takk for en konge tur Trine! :)
søndag 7. juni 2009
Borgen
Først vil jeg med glede meddele at vi klarte å nå målet på 400 000 kr til Etiopia, og ikke nok med det, vi oversteg beløpet og den totale summen ble på hele 721 330 kr!! Det er ubeskrivelig. Jeg klarer ikke helt å fatte det selv. Er så glad og stolt av russekullet, og ikke bare russekullet, for hele skolen har vært ivrige i år. Det er fantastisk at vi kan bruke av vår tid til å hjelpe de i Etiopia som virkelig trenger det. Så takk for innsatsen alle sammen. Jeg er overlykkelig og ekstremt stolt!
Men jeg er også skikkelig lei meg i dag. Sitter alene hjemme i stua og ser på bilder.. Borgen-bilder! To år har gått og mange gode minner sitter jeg igjen med, men det er forferdelig trist at det hele nå er over. Savner allerede å våkne av at Nina hamrer på døra til Martha. Savner allerede den iskalde eplejuicen på morraen. Men mest av alt, så savner jeg allerede alle folkene. Dere er ubeskrivelige alle sammen. Takk for alt!
Men jeg er også skikkelig lei meg i dag. Sitter alene hjemme i stua og ser på bilder.. Borgen-bilder! To år har gått og mange gode minner sitter jeg igjen med, men det er forferdelig trist at det hele nå er over. Savner allerede å våkne av at Nina hamrer på døra til Martha. Savner allerede den iskalde eplejuicen på morraen. Men mest av alt, så savner jeg allerede alle folkene. Dere er ubeskrivelige alle sammen. Takk for alt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)