Ofte i hverdagen er det små spørsmål som dukker opp i hodet mitt: "Skal jeg plukke opp den søpla der? Skal jeg si at jeg syns ho gjorde en god jobb nå? Skal jeg gi bort sjokoladen min?" Som regel unnskylder jeg meg med å si at det er langt til neste søppelkasse, ho har sikkert allerede fått høre det og jeg fortjener denne sjokoladen nå. Jeg rømmer vekk fra godheten og lever i min egen egoisme. Unnskyldninger strømmer på og på en eller annen måte får jeg unnskyldningene til å høres gode ut. Er det et rent hjerte?
Selv om jeg prøver å leve rett og prøver å bli mer og mer lik Jesus, så er det så ofte jeg bruker feiekosten og bare feier støvet under teppet. Jeg gjemmer bort alle de gode gjerningene jeg kan gjøre og lever videre. Det ser jo reint ut på utsiden, så da gjør det vel ikke noe hvor mye støv som samler seg under teppet? Men hvis jeg hadde åpnet teppet for å se på alt støvet som har samlet seg for hver gang jeg har unngått en god gjerning ville det skitnet til alt rundt. Da ville alle få se hvor skittent hjertet mitt virkelig er...
Gud: Ta hjertet mitt og gjør det rent! Bruk alle såpemidler, skrubber og koster som må til. Og lær meg å holde det rent. Et rent hjerte. Et velduftende, skinnende og rent hjerte. Det er det jeg vil ha. Et hjerte som pumper ut reint blod til hele kropper, lar godhet gjennomsyre alle lemmer og gir liv.
