mandag 31. august 2009
Jeg er et gressstrå..
Jeg er et gressstrå. Før holdt jeg til på en golfbane. Mitt forhold til Gud vokste, men ble stadig vekk kuttet ned av samfunnet rundt meg. Jeg fikk aldri vokse fritt og bli den jeg ville bli.
Deretter ble jeg flyttet fra golfbanen til kongens hage. Det var en befrielse. Jeg fikk vokse lenger enn tidligere og friheten økte. Men igjen ble jeg kuttet ned av samfunnet. Det var ikke like ofte som på golfbanen, men jeg fikk enda ikke folde meg ordentlig ut.
Årene i kongens hage var lange. Plutselig ble jeg flyttet igjen. Nå havnet jeg i min mors hage. Jeg kjente fort forskjellen og skulle ønske jeg alltid hadde befunnet meg her. Mitt forhold til Gud vokste stadig og jeg følte meg mer og mer trygg på min tro. Jeg ble fortsatt kuttet ned, men mye sjeldnere enn tidligere.
Jeg innser nå at jeg er her fremdeles...
Jeg lengter etter å være et gressstrå i skogen. Kunne vokse fritt og ikke la samfunnet rundt meg kuttet meg ned. Selv om jeg skulle bli tråkket på, så vil jeg reise meg opp igjen. Jeg kan bli liggende lenge, men det er ingenting som kutter meg ned. Min tro skal få utvikle seg fritt og forholdet til Gud bli friheten.
Hvor holder du til?
Deretter ble jeg flyttet fra golfbanen til kongens hage. Det var en befrielse. Jeg fikk vokse lenger enn tidligere og friheten økte. Men igjen ble jeg kuttet ned av samfunnet. Det var ikke like ofte som på golfbanen, men jeg fikk enda ikke folde meg ordentlig ut.
Årene i kongens hage var lange. Plutselig ble jeg flyttet igjen. Nå havnet jeg i min mors hage. Jeg kjente fort forskjellen og skulle ønske jeg alltid hadde befunnet meg her. Mitt forhold til Gud vokste stadig og jeg følte meg mer og mer trygg på min tro. Jeg ble fortsatt kuttet ned, men mye sjeldnere enn tidligere.
Jeg innser nå at jeg er her fremdeles...
Jeg lengter etter å være et gressstrå i skogen. Kunne vokse fritt og ikke la samfunnet rundt meg kuttet meg ned. Selv om jeg skulle bli tråkket på, så vil jeg reise meg opp igjen. Jeg kan bli liggende lenge, men det er ingenting som kutter meg ned. Min tro skal få utvikle seg fritt og forholdet til Gud bli friheten.
Hvor holder du til?
onsdag 19. august 2009
Tanker på Hald
På grunn av mye bra undervisning og mange forskjellig folk med ulike meninger om alt og ingenting så dukker det opp mange spørsmål i hodet mitt. Er deilig å være hjemme i dag å prøve og få rydda opp i alle spørsmålene og kanskje gjøre meg fornøyd med noen av mine egne svar. Altså blir det mye forskjellige temaer i dette innlegget og hvert avsnitt er et nytt tema :)
I går hadde vi "Questions of life" her på Hald, og da deles vi i små grupper hvor vi deler tanker om tro og tvil. Store spørsmål med altfor mange svar. Hva er meningen med livet? Gud har en mening med livet mitt, men hva er det? Å preke om Han og Hans budskap? Å gjøre gode ting? Å være en venn? Jeg vet ikke jeg.. Og jeg tror ikke jeg klarer å se meningen før livet er over heller. Først da vil jeg få svar på hvorfor jeg måtte gå den turen i sommer. Først da vil jeg se de store tingene Gud har brukt meg til. Samtidig kan man også se små ting i livet nå som betyr mye for andre! Og det må jo være en mening med det?
Hva skjer med de som aldri har hørt om Gud? De som lever i en liten boble for seg selv i jungelen og aldri før høre om Gud og Hans budskap? Hvor ender de? Får de en ny sjanse? Er de dømt fordi de ble født i jungelen?
I går handlet undervisningen om misjon. Noe jeg vil bruke livet mitt på. Hvor eller hvordan vet jeg ikke, men jeg mener Gud er så viktig for meg at andre må få høre om Han og Hans godhet. Men er jeg frimodig nok? Jeg tar meg selv i å sitte trygt på Hald hvor de fleste andre også er kristne, men fremdeles tørr jeg så vidt å snakke om mine tanker. Hvordan skal jeg da tørre å misjonere for folk jeg ikke kjenner i det hele tatt?
Det har også gått opp for meg at Norge virkelig trenger misjonærer! Selv om mange nordmenn har hørt om religionen kristendom, er det få som får høre om det personlige forholdet og hvordan Gud kan være din beste venn. Det er altfor mange som ser på kristendommen som en religion med mange forskjellige ritualer som må gjennomføres.. De ser ikke at Gud gir dem frihet! Dette må komme fram. Ikke bare til alle andre land, men også Norge!
Det er lett for meg å skrive dette. Vi må misjonere i Norge.. Men kommer jeg selv til å gjøre noe med det? Jeg vet ikke.. Jeg har lyst! Men jeg trenger mer frimodighet. Så jeg ber deg, kjære Far! Gi meg mer frimodighet!!
Jeg reiser snart til Thailand. Et nytt land, et nytt kontinent og en ny kultur! Mennesker jeg kommer til å være med i et halvt år, for deretter å forlate dem. Gjør jeg det rette?
Vi blir undervist mye om misjon her. Å ha kunnskap om det man misjonerer om er viktig. Har jeg nok kunnskap om Bibelen til å svare på det folk lurer på? Antagelig ikke. Kan jeg da misjonere i Thailand?
Jeg vet dette ble et litt langt og rotete innlegg, men dere får syns det dere syns.. Det er mine tanker om alt og ingenting! :)
Til slutt vil jeg oppfordre dere til å være glade! Jeg vet det skjer mye vondt i verden som gir oss grunner til å bli lei og sure, men hvis Gud har styrke nok til å flytte fjell, så er Han da ikke sterk nok til å gjøre deg glad? Be Gud om å få være glad!! Livet blir så mye bedre da :)
Salme 118, 24: "Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!"
Filipperne 4,4: "Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!"
I går hadde vi "Questions of life" her på Hald, og da deles vi i små grupper hvor vi deler tanker om tro og tvil. Store spørsmål med altfor mange svar. Hva er meningen med livet? Gud har en mening med livet mitt, men hva er det? Å preke om Han og Hans budskap? Å gjøre gode ting? Å være en venn? Jeg vet ikke jeg.. Og jeg tror ikke jeg klarer å se meningen før livet er over heller. Først da vil jeg få svar på hvorfor jeg måtte gå den turen i sommer. Først da vil jeg se de store tingene Gud har brukt meg til. Samtidig kan man også se små ting i livet nå som betyr mye for andre! Og det må jo være en mening med det?
Hva skjer med de som aldri har hørt om Gud? De som lever i en liten boble for seg selv i jungelen og aldri før høre om Gud og Hans budskap? Hvor ender de? Får de en ny sjanse? Er de dømt fordi de ble født i jungelen?
I går handlet undervisningen om misjon. Noe jeg vil bruke livet mitt på. Hvor eller hvordan vet jeg ikke, men jeg mener Gud er så viktig for meg at andre må få høre om Han og Hans godhet. Men er jeg frimodig nok? Jeg tar meg selv i å sitte trygt på Hald hvor de fleste andre også er kristne, men fremdeles tørr jeg så vidt å snakke om mine tanker. Hvordan skal jeg da tørre å misjonere for folk jeg ikke kjenner i det hele tatt?
Det har også gått opp for meg at Norge virkelig trenger misjonærer! Selv om mange nordmenn har hørt om religionen kristendom, er det få som får høre om det personlige forholdet og hvordan Gud kan være din beste venn. Det er altfor mange som ser på kristendommen som en religion med mange forskjellige ritualer som må gjennomføres.. De ser ikke at Gud gir dem frihet! Dette må komme fram. Ikke bare til alle andre land, men også Norge!
Det er lett for meg å skrive dette. Vi må misjonere i Norge.. Men kommer jeg selv til å gjøre noe med det? Jeg vet ikke.. Jeg har lyst! Men jeg trenger mer frimodighet. Så jeg ber deg, kjære Far! Gi meg mer frimodighet!!
Jeg reiser snart til Thailand. Et nytt land, et nytt kontinent og en ny kultur! Mennesker jeg kommer til å være med i et halvt år, for deretter å forlate dem. Gjør jeg det rette?
Vi blir undervist mye om misjon her. Å ha kunnskap om det man misjonerer om er viktig. Har jeg nok kunnskap om Bibelen til å svare på det folk lurer på? Antagelig ikke. Kan jeg da misjonere i Thailand?
Jeg vet dette ble et litt langt og rotete innlegg, men dere får syns det dere syns.. Det er mine tanker om alt og ingenting! :)
Til slutt vil jeg oppfordre dere til å være glade! Jeg vet det skjer mye vondt i verden som gir oss grunner til å bli lei og sure, men hvis Gud har styrke nok til å flytte fjell, så er Han da ikke sterk nok til å gjøre deg glad? Be Gud om å få være glad!! Livet blir så mye bedre da :)
Salme 118, 24: "Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!"
Filipperne 4,4: "Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!"
fredag 14. august 2009
Hald
Er en del som har spurt åssen jeg har det og hvordan dagene er, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om de første dagene på Hald her :) Er forresten veldig koselig at dere spør! :D
Vel, de to første dagene er over og kort summert kan jeg si at jeg stortrives :D
Har blitt kjent med mange og pratene går lett(til og med med de utenlandske). Føles allerede som om jeg har vært her et halvt år og begynner å komme inn i de daglige rutinene.
En normal dag på Hald er omtrent slik:
08.00 - 08.30: Frokost.
08.30 - 09.00: Stille stund(tid med Gud).
09.00 - 11.00: Undervisning
11.00 - 11.15: Fruktpause
11.15 - 13.00: Undervisning
13.00 - 14.00: Middag
14.00 - 16.00: Undervisning
16.00 - 18.00: Fritid
18.00 - 18.30: Kveldsmat
18.30 og utover: FRI :)
Måltidene er sjeldne og spredd, så er litt uvant nå, men har forstått at jeg må bli vant til det ettersom det kommer til å være sånn i Thailand også. Men ellers er det greie dager med mye pause og tid til å bli kjent.
Fikk en stor positiv overraskelse i dag: Jeg skal til Laos!! Ikke nok med at jeg får oppleve Thailand i 6 måneder, men pga fornyelse av visumet må jeg ut av landet i 10 dager, og havner derfor i Laos. Så det blir spennende :D
Har truffet de jeg skal reise med og digger dem alle tre. For det meste skal jeg bare være sammen med ei herfra, men den første måneden og blant annet tiden i Laos, så skal vi være sammen med to til :)
Så jeg er virkelig glad for at jeg har endt opp her på Hald og gleder meg til dagene som kommer! Gud har virkelig mye å vise :D Livet er herlig!
Vel, de to første dagene er over og kort summert kan jeg si at jeg stortrives :D
Har blitt kjent med mange og pratene går lett(til og med med de utenlandske). Føles allerede som om jeg har vært her et halvt år og begynner å komme inn i de daglige rutinene.
En normal dag på Hald er omtrent slik:
08.00 - 08.30: Frokost.
08.30 - 09.00: Stille stund(tid med Gud).
09.00 - 11.00: Undervisning
11.00 - 11.15: Fruktpause
11.15 - 13.00: Undervisning
13.00 - 14.00: Middag
14.00 - 16.00: Undervisning
16.00 - 18.00: Fritid
18.00 - 18.30: Kveldsmat
18.30 og utover: FRI :)
Måltidene er sjeldne og spredd, så er litt uvant nå, men har forstått at jeg må bli vant til det ettersom det kommer til å være sånn i Thailand også. Men ellers er det greie dager med mye pause og tid til å bli kjent.
Fikk en stor positiv overraskelse i dag: Jeg skal til Laos!! Ikke nok med at jeg får oppleve Thailand i 6 måneder, men pga fornyelse av visumet må jeg ut av landet i 10 dager, og havner derfor i Laos. Så det blir spennende :D
Har truffet de jeg skal reise med og digger dem alle tre. For det meste skal jeg bare være sammen med ei herfra, men den første måneden og blant annet tiden i Laos, så skal vi være sammen med to til :)
Så jeg er virkelig glad for at jeg har endt opp her på Hald og gleder meg til dagene som kommer! Gud har virkelig mye å vise :D Livet er herlig!
mandag 3. august 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)