Jeg sitter nå her sammen med mor og far i stua og lurer på hvor sommeren har blitt av.. Hver mandag og lørdag håper jeg på nydelig vær, så jeg kan løpe ut i sola og kjenne at sommeren ikke er over enda. Har jeg for store krav til sommeren? Er det dumt av meg og forvente sol, sjø og glede?
I fjor var sommeren perfekt! Jobbet til sammen to uker og hadde resten fri. Fikk være med på alt som skjedde, så jeg følte ikke jeg gikk glipp av noe. Båtturen til skjærgårds var perfekt. I tillegg fikk jeg være med på en fantastisk fjelltur og på toppen av kaka var jeg på arena. Jeg kunne gjøre hva jeg ville og koste meg virkelig. Er det rart av meg å ønske en slik sommer igjen?
Skal jeg si hva som har vært best i sommer må det være skjærgårds. Eller hytteturen på Evje. Eller bursdagen til Eliin. Eller Sverige-turen med Trine. Eller bibelgruppa. Eller meldingen jeg fikk av en venn. Eller den koselige dama som smilte så fint på jobb. Eller kaffien jeg fikk når jeg virkelig hadde lyst på kaffe. Oi.. Jeg kan faktisk ramse opp en heil haug med flere ting.
Når jeg nå tenker over det, er det faktisk sommer i år også! Selv om skyene dekker for den naturlige sola, så skinner sola i folkene jeg møter. Selv om ikke det har skjedd så voldsomt store ting som fjelltur, arena og sånn, så har jeg faktisk opplevd utrolig mye denne sommeren også.
Så til slutt vil jeg takke for den meldingen jeg fikk! Jeg vil takke for smilet ditt! Jeg vil takke for bønnen du ba! Jeg vil takke for kaffien du gav meg! Jeg vil takke deg for at jeg har det så bra :D
Takk, kjære Far, takk!
fredag 31. juli 2009
torsdag 23. juli 2009
"If they could see you through my eyes"
"If they could see you through my eyes
They’d know where the real beauty lies
Deep inside your heart
Who you really are
If they could see you through my eyes"
Tenk så fint å ha mannen sin til å synge den sangen i et bryllup!? Fantastisk ikke sant? Jeg hadde i hvert fall smeltet!
MEN, les teksten en gang til, men nå er det ikke en mann som synger det til deg på bryllupsdagen, nå er det JESUS! Detta er Hans sang om DEG!
lørdag 11. juli 2009
"Skuret" - en tankevekker!
Jeg har akkurat lest ferdig en bok som heter Skuret. Den handler om en mann som møter treenigheten som tre personer og hvordan han forandrer livet etter dette. Jeg vil absolutt anbefale boka. Ikke gi opp fordi den kanskje virker usannsynlig i begynnelsen, for du vil få en overraskende slutt! Men i boka dukker det opp mye som har fått meg til å tenke.
Personen i boka som skal være Gud forteller noe jeg synes er ganske kult. Har ofte lurt litt på dette med treenigheten skjønner du. Hvorfor kunne det ikke bare vært én liksom? Men i boka står det at for at kjærlighet og relasjoner mellom oss mennesker skal kunne fungere, så må Gud ha kjærlighet og relasjoner, og det har han i treenigheten sammen med Jesus og Den Hellige Ånd. Derfor er det en treenighet. Det er kult!
Jeg har også ofte stusset litt på dette med når Jesus sier på korset: "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Forlot virkelig Gud Jesus når han trengte han mest? I boka står det at Gud aldri forlot Jesus. Det var Jesus som lot smertene ta over og dermed sperret Gud ute. På samme måte er det jo ofte med oss. Vi bruker samfunnet rundt oss til å skyve Gud unna. Alt det vonde og smertefulle samfunnet påfører oss, får oss kanskje til å føle at Gud har forlatt oss. Men sannheten er at Gud er alltid der! Han gav mennesket fri vilje og derfor velger mennesket for ofte det gale. Men uansett hvor mye menneskene ødelegger jorda, så vil Gud alltid være der..
W.W.J.D? Hva ville Jesus gjort? Det høres så fint ut. Hvis bare alle hadde spurt seg selv dette spørsmålet.. Ville det da blitt bedre?? Tar ikke mennesket kontroll over seg selv da, istedetfor å gi hele livet sitt til Jesus?
Sitat fra boka: "God idé, dårlig initiativ". Det var Jesus som sa det. For ved å gi hele sitt liv til Jesus, så vil vel øynene våre se gjennom Han, ørene våre vil høre gjennom Han og dermed blir handlingene våre gjennom Han. Å bli en etterfølger av Jesus betyr ikke å prøve og leve livet som Han, men å drepe uavhengigheten. Altså bli avhengig av Jesus.
Men vi diskuterte dette litt i bibelgruppa. Og jeg har enda ikke noen fasit(det tror jeg aldri jeg vil ha). Vi kom vel litt fram til at å spørre seg selv: "Hva ville Jesus gjort" kan være bra i begynnelsen. Og at man gjennom en prosess etterhvert klarer å gi hele livet sitt til Jesus, og deretter leve gjennom Han. Jeg vet ikke..
Les boka!
Personen i boka som skal være Gud forteller noe jeg synes er ganske kult. Har ofte lurt litt på dette med treenigheten skjønner du. Hvorfor kunne det ikke bare vært én liksom? Men i boka står det at for at kjærlighet og relasjoner mellom oss mennesker skal kunne fungere, så må Gud ha kjærlighet og relasjoner, og det har han i treenigheten sammen med Jesus og Den Hellige Ånd. Derfor er det en treenighet. Det er kult!
Jeg har også ofte stusset litt på dette med når Jesus sier på korset: "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Forlot virkelig Gud Jesus når han trengte han mest? I boka står det at Gud aldri forlot Jesus. Det var Jesus som lot smertene ta over og dermed sperret Gud ute. På samme måte er det jo ofte med oss. Vi bruker samfunnet rundt oss til å skyve Gud unna. Alt det vonde og smertefulle samfunnet påfører oss, får oss kanskje til å føle at Gud har forlatt oss. Men sannheten er at Gud er alltid der! Han gav mennesket fri vilje og derfor velger mennesket for ofte det gale. Men uansett hvor mye menneskene ødelegger jorda, så vil Gud alltid være der..
W.W.J.D? Hva ville Jesus gjort? Det høres så fint ut. Hvis bare alle hadde spurt seg selv dette spørsmålet.. Ville det da blitt bedre?? Tar ikke mennesket kontroll over seg selv da, istedetfor å gi hele livet sitt til Jesus?
Sitat fra boka: "God idé, dårlig initiativ". Det var Jesus som sa det. For ved å gi hele sitt liv til Jesus, så vil vel øynene våre se gjennom Han, ørene våre vil høre gjennom Han og dermed blir handlingene våre gjennom Han. Å bli en etterfølger av Jesus betyr ikke å prøve og leve livet som Han, men å drepe uavhengigheten. Altså bli avhengig av Jesus.
Men vi diskuterte dette litt i bibelgruppa. Og jeg har enda ikke noen fasit(det tror jeg aldri jeg vil ha). Vi kom vel litt fram til at å spørre seg selv: "Hva ville Jesus gjort" kan være bra i begynnelsen. Og at man gjennom en prosess etterhvert klarer å gi hele livet sitt til Jesus, og deretter leve gjennom Han. Jeg vet ikke..
Les boka!
søndag 5. juli 2009
Skjærgårds
Har nå fått tid til å slappe av igjen etter en utrolig slitsom dag på jobb. Kom hjem fra skjærgårds klokka halv seks på morraen i dag, så jobbet jeg hele dagen fra 11.00 til 18.30. Må innrømme at jeg var heilt utkjørt når jeg kom hjem.
Men det var verdt det, for å være på skjærgårds var heilt konge! Må si jeg angrer på at jeg ikke har vært der mer tidligere år. Det er et fantastisk sted hvor man treffer folk man kjenner fra hele Norge. Tror ikke jeg finner en plass med flere borgenfolk samlet i sommer, og i tillegg traff jeg venner som jeg var på leir med for 5-6 år siden og det er alltid morro.
Uka(eller langweekenden fra torsdag til søndag) har bestått av mye skøy og tull. Hopping på konserter, mye bading, latterkrampe mens man svømmer(merkelig hvor gøy det er å le når man svømmer), bra konserter og ikke minst gøyale utfordringer er noe av det som har preget uka.
Men skjærgårds er ikke bare en plass med mange bra konserter og en møteplass for venner, for man kan også ha et godt møte med Gud der. Selv var jeg veldig fornøyd med årets andakter, hvor jeg fikk noe ut av hver eneste en. Det har spesielt gått opp for meg at man trenger et fellesskap for å utrette store ting. Jeg kan ikke gjøre alt alene, for jeg trenger en flokk eller menighet sammen med meg. Det er da man kan utføre store ting! Og sammen med Gud selvfølgelig! :)
Fjellkirka på skjærgårds er fantastisk. Fikk bare vært der to kvelder i år, men de var fantastiske! Torsdagen var det mange rolige gamle salmer, og jeg elsket det! Lørdag var jeg ganske trøtt, men det var deilig å bare ligge å høre på lovsangen(selv om jeg ble avbrutt av snorkingen til Eivind). Men alt i alt liker jeg virkelig lovsangen på skjærgårds.
Kort summert: Skjærgårds er bra!! :)
Men det var verdt det, for å være på skjærgårds var heilt konge! Må si jeg angrer på at jeg ikke har vært der mer tidligere år. Det er et fantastisk sted hvor man treffer folk man kjenner fra hele Norge. Tror ikke jeg finner en plass med flere borgenfolk samlet i sommer, og i tillegg traff jeg venner som jeg var på leir med for 5-6 år siden og det er alltid morro.
Uka(eller langweekenden fra torsdag til søndag) har bestått av mye skøy og tull. Hopping på konserter, mye bading, latterkrampe mens man svømmer(merkelig hvor gøy det er å le når man svømmer), bra konserter og ikke minst gøyale utfordringer er noe av det som har preget uka.
Men skjærgårds er ikke bare en plass med mange bra konserter og en møteplass for venner, for man kan også ha et godt møte med Gud der. Selv var jeg veldig fornøyd med årets andakter, hvor jeg fikk noe ut av hver eneste en. Det har spesielt gått opp for meg at man trenger et fellesskap for å utrette store ting. Jeg kan ikke gjøre alt alene, for jeg trenger en flokk eller menighet sammen med meg. Det er da man kan utføre store ting! Og sammen med Gud selvfølgelig! :)
Fjellkirka på skjærgårds er fantastisk. Fikk bare vært der to kvelder i år, men de var fantastiske! Torsdagen var det mange rolige gamle salmer, og jeg elsket det! Lørdag var jeg ganske trøtt, men det var deilig å bare ligge å høre på lovsangen(selv om jeg ble avbrutt av snorkingen til Eivind). Men alt i alt liker jeg virkelig lovsangen på skjærgårds.
Kort summert: Skjærgårds er bra!! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)