Gud er god!

I dag var dagen. Jeg har gruet meg i over et halvt år til denne dagen. For det var for et halvt år siden at jeg fikk vite at jeg skulle prate om misjonsprosjektet i Søgne hovedkjerke. Jeg er så absolutt ikke glad i å stå foran store mengder folk å prate. Spesielt ikke når jeg må prate om noe seriøst. De siste dagene har mildt sagt vært forferdelige. Kan ikke beskrive hvor mye jeg har gruet meg. Jeg lå våken lenge i natt og tenkte på hva jeg skulle si, hvordan jeg skulle si det og alt mulig som hører til. Det var rett og slett grusomt. Men steike, Gud er god! I bilen stod Ole Børud platen på, og den siste sangen jeg hørte før jeg gikk inn i kjerka i dag nevnte setningen: "All my sisters, don't you worry 'bout it, cos everything is under control!"
Gud hadde virkelig alt under kontroll. Det var ikke jeg som pratet. Jeg satt fortsatt i benken og hørte på det som ble sagt. Det var heilt rart, men utrolig deilig. Ikke nok med det, fikk hele 7650 kr i kollekt :) Gud er god, ikke bare god, men BEST! Takk til alle som ba for meg, det hjalp ;)

Hald

Enda en hendelse som skjedde i Frankrike var at jeg fikk en telefon fra Hald. Først lød samtalen ganske negativ. Act Now, som var linjen jeg hadde som førstevalg, var full og jeg hadde ikke fått plass der. Men Team Netverk(som nå skal bytte navn til Connect), hadde ledig plass og jeg har da kommet inn der. Takket ja til plassen med ei gang, men har i ettertid vært usikker på om det er det jeg vil. Befant meg jo i Paris og fikk ikke mulighet til å lese noe særlig om opplegget før jeg kom hjem. Timer på buss fikk meg til å tenke på hva jeg kunne sagt annerledes på intervjuet for å komme inn på Act Now eller om det var noe jeg kunne gjøre for at de skulle ombestemme seg. Hadde sett for meg et halvt år enten i Sør-Amerika eller Afrika. Nå hadde jeg kommet inn på Thailand og må derfor tilbringe et halvt år i Asia. Jeg var klar for å utvikle spansken og gledet meg til å drikke Inca Cola igjen, og kanskje enda mer til å spise kaffebønner dekket med hvit sjokolade. Jeg trodde det var en mening med at jeg liker spansk så godt som jeg gjør. Alt var bare negativt. Alternativene nå var enten å dra til Thailand eller bli hjemme i Søgne og arbeide med ungdomsarbeidet der og ha en jobb på dagtid. Jeg klarte virkelig ikke å bestemme meg. Jeg prøvde å spille glad, men klarte det ikke lenge. Mange fikk vite at jeg var usikker og ikke særlig fornøyd. Dessuten hadde både Irene og Vilde kommet inn der de ville, og jeg følte meg alene om å måtte takke ja til en plass jeg egentlig ikke søkte på. Ingenting blir som forventet..

Men jeg begynner å bli vant til det! Jeg begynner å forstå hvordan Gud leder meg i livet mitt. Jeg har bedt om at Guds vilje må skje, og når jeg nå har kommet inn på Connect og skal til Thailand begynner jeg å bli mer og mer gla for det. Etter å ha lest en del om det og satt meg inn i arbeidsoppgavene der virker det midt i blinken for ei som meg. Spennende! Jeg liker å føle at jeg følger Guds vei og håper jeg gjør det rette. Kanskje er det en grunn til at jeg nettopp skreiv en innlevering i historie om konflikten i Thailand? Det er så morro å se hvordan Gud gjør meg forberedt på ting. Anna sa til meg at ho følte Gud forberedte meg på noe og kanskje var det neste år som var i tankene da? Uansett, spansk kan jeg lære meg på egenhånd og Inca Cola kan sikkert Vilde kjøpe med til meg(kanskje kaffebønner med hvit sjokolade på også). Så alt ordner seg :)

Jeg gleder meg! Gleder meg til å se hva jeg ender opp med. Gleder meg til å lære mer om Thailand og livet der. Takk, kjære Far, takk!

Paris og Brussel med russen

Ubeskrivelig!
Jeg kan ikke beskrive hvor morro jeg har hatt det på russetur til Paris og Brussel. Dagene har vært fylt med glede, latter, opplevelser og gode minner. Selv om omtrent halvparten av gjengen sleit med forkjølelse og snufsing var turen en suksess!


Minner som vil bli husket lenge(noen mer interne enn andre):

• Pick and choose.
• Singelmannfolk-strøket i Paris
• Anna: "Grattis med et helt nytt år!" og "E må bare klappe"
  
• Trine: "Æ måtte bare hente ann inn igjen"
• Jens Kristoffer sin nød etter en do i Disneyland.
• Sacre Coeur og Place du Tertre.
• Syklinga i Paris.
• Restaurantgata med enormt desperate kelnere("Can I have my chance?", Mr. Satisfaction).
  
• Notre Dame
• Date med Ashi på Seinen.
  
• Den syngende og tullete kelneren i Paris.
• Jensi og Henrik sin soveepisode(bør kanskje ikke nevnes i offentlighet).
  
• Trappene fra metroen.
• Førstintrykket av Paris(mannen på metroen)
• Spyttemannen på metroen.
• Eiffeltårnet.
  
• "Ekteparet" i senga med hver sin lysbryter.
  
• Anna og Trine: "Beep, beep, beep..."